Dramatisk diktning
1. Hovedsakelig skiller vi mellom to retninger innenfor dramatikk: Klassisk drama og episk drama. Hva kjennetegner de to retningene, og hva skiller dem fra hverandre? Før opp to eksempler for hver av retningene.
Drama | |
Klassisk drama | Episk drama |
Innledning: blir tid, sted og personer presentert. Et problem eller konflikt blir presenter. Hoveddel: Konflikten i stykket blir utviklet. Konflikten er drivkraften i de fleste dramaer. Spenningen bygger seg gradvis opp mot ett eller flere vendepunkter, de kan være knyttet til ytre eller indre handling, psykologisk plan. Det viktigste vendepunktet i dramaer kalles peripeti. Avslutning: Der løses konflikten. Det får enten positive eller negative følger, spenningen faller. Stykket har en lukket slutt, endelig løsning. Klassiske dramaet har enten tre eller fem akter. Innenfor hver akt kan det være flere scener. En scene= ett avsnitt. Hver scene inneholder noe nytt- nye personer, momenter, hendelser eller et vendepunkt. Klassiske dramaer foregår på ett sted, i et kort tidsrom og med én hovedhandling. | Det episke dramaet hører til den nyere teaterhistorien. Den var tyskeren Bertolt Brecht som innførte det på 1900-tallet. Med teaterstykkene hans ønsket han både å opplyse og oppfordre publikum til samfunnskamp. Og det gjorde han ved å fortelle en aktuell historie på en ny måte. Det episke dramaet er et åpent drama. |
Fremmedgjøringsteknikken | |
Denne teknikken brukte Brecht for å skape avstand til den spilte historien og minne publikum på at det de ser, bare er et spill, ikke virkelighet. |
2. Den samme spenningskurven gjelder for både klassisk og episk dramatikk. Hva ligger i betegnelsene?
Spenningskurve | |||
Eksposisjon | Hoveddel | Peripeti | Avslutning |
Hovedpersonen blir vist med han/hennes problemstilling. | Konflikten utvikles, spenningen bygges opp mot ett eller flere vendepunkter. | Klimakset, det er det viktigeste vendepunktet. | Konflikten løses. Det får enten en positive eller negative følger, og spenningen faller. |
Loven om tidens, stedets og handlingens enhet |
I et klassisk drama foregår det på ett sted, i et kort tidsrom med en hoveddel. |
Fabel | Intrige |
Innholdet i et drama kan sammenfattes i et kort, kronologisk sammendrag, dramaets fabel. - Eksposisjonene: her gis det nødvendig bakgrunnsinformasjon og forutsetninger for historien som blir laget. | I et drama finnes det mange motstridende interesser og konflikter. Disse spenningspunktene som utspiller seg mellom personene, kalles en intriger. |
3. Selve utformingen av den dramatiske teksten er også knyttet til bestemte formgivende begreper. Forklar begrepene.
Hovedtekst | Sidetekst | Undertekst | Dialog | Monolog |
Enten en dialog eller monolog. | Sceneanvisning. De beskriver partiene, som oftest er skrevet i kursiv, det rommer alt som hovedteksten utelater. Beskrivelse av figurens atferd, personoversikt, markering av akter og scener, og angivelser av scenebilder og titler. | Det er det som ikke sier høyt. Replikkene kan være tydelige, ironiske eller ufullstendige. Det sies at man leser mellom linjene, man finner en egen tolkning av replikkene. | Er en samtale med to eller flere personer. | En person som forteller eller snakker med seg selv. |
4. Skuespillere er viktige for teateret, og har også sin innvirkning på hvordan dramaet blir oppfattet. Deres viktigste virkemidler på scenen er mimikk og gestikk. Hva betyr de begrepene?
Mimikk | Gestikk |
Ansiktsbevegelser. For å undertegne eller tydeliggjøre meningsinnholdet i ordene. | Bevegelser med kropp og hender. Det er for å understreke eller tydeliggjøre meningsinnholdet i ordene. |