Dramatisk diktning

1. Hovedsakelig skiller vi mellom to retninger innenfor dramatikk: Klassisk drama og episk drama. Hva kjennetegner de to retningene, og hva skiller dem fra hverandre? Før opp to eksempler for hver av retningene.

Drama
Klassisk drama	Episk drama
Innledning: blir tid, sted og personer presentert. Et problem eller konflikt blir presenter. Hoveddel: Konflikten i stykket blir utviklet. Konflikten er drivkraften i de fleste dramaer. Spenningen bygger seg gradvis opp mot ett eller flere vendepunkter, de kan være knyttet til ytre eller indre handling, psykologisk plan. Det viktigste vendepunktet i dramaer kalles peripeti. Avslutning: Der løses konflikten. Det får enten positive eller negative følger, spenningen faller. Stykket har en lukket slutt, endelig løsning. Klassiske dramaet har enten tre eller fem akter. Innenfor hver akt kan det være flere scener. En scene= ett avsnitt. Hver scene inneholder noe nytt- nye personer, momenter, hendelser eller et vendepunkt. Klassiske dramaer foregår på ett sted, i et kort tidsrom og med én hovedhandling.	Det episke dramaet hører til den nyere teaterhistorien. Den var tyskeren Bertolt Brecht som innførte det på 1900-tallet. Med teaterstykkene hans ønsket han både å opplyse og oppfordre publikum til samfunnskamp. Og det gjorde han ved å fortelle en aktuell historie på en ny måte. Det episke dramaet er et åpent drama.
	Fremmedgjøringsteknikken
	Denne teknikken brukte Brecht for å skape avstand til den spilte historien og minne publikum på at det de ser, bare er et spill, ikke virkelighet.

2. Den samme spenningskurven gjelder for både klassisk og episk dramatikk. Hva ligger i betegnelsene?

Spenningskurve
Eksposisjon	Hoveddel	Peripeti	Avslutning
Hovedpersonen blir vist med han/hennes problemstilling.	Konflikten utvikles, spenningen bygges opp mot ett eller flere vendepunkter.	Klimakset, det er det viktigeste vendepunktet.	Konflikten løses. Det får enten en positive eller negative følger, og spenningen faller.

Loven om tidens, stedets og handlingens enhet

I et klassisk drama foregår det på ett sted, i et kort tidsrom med en hoveddel.

Fabel	Intrige
Innholdet i et drama kan sammenfattes i et kort, kronologisk sammendrag, dramaets fabel. -      Eksposisjonene: her gis det nødvendig bakgrunnsinformasjon og forutsetninger for historien som blir laget.	I et drama finnes det mange motstridende interesser og konflikter. Disse spenningspunktene som utspiller seg mellom personene, kalles en intriger.

3. Selve utformingen av den dramatiske teksten er også knyttet til bestemte formgivende begreper. Forklar begrepene.

Hovedtekst	Sidetekst	Undertekst	Dialog	Monolog
Enten en dialog eller monolog.	Sceneanvisning. De beskriver partiene, som oftest er skrevet i kursiv, det rommer alt som hovedteksten utelater. Beskrivelse av figurens atferd, personoversikt, markering av akter og scener, og angivelser av scenebilder og titler.	Det er det som ikke sier høyt. Replikkene kan være tydelige, ironiske eller ufullstendige. Det sies at man leser mellom linjene, man finner en egen tolkning av replikkene.	Er en samtale med to eller flere personer.	En person som forteller eller snakker med seg selv.

4. Skuespillere er viktige for teateret, og har også sin innvirkning på hvordan dramaet blir oppfattet. Deres viktigste virkemidler på scenen er mimikk og gestikk. Hva betyr de begrepene?

Mimikk	Gestikk
Ansiktsbevegelser. For å undertegne eller tydeliggjøre meningsinnholdet i ordene.	Bevegelser med kropp og hender. Det er for å understreke eller tydeliggjøre meningsinnholdet i ordene.

Kong Oidipus

KONG
Skuespill av Sofokles
En konge av Theben
Sønn av Laios og Jarkoste
Drepte sin far
Giftet seg med sin mor
Fikk fire barn
Klarte ikke unnslippe sin egen skebne
OIDIPUS

Lekse til tirsdag 15 februar

Innledning av Karen:

Det var engang i Krarup Kro en pike, som het Karen.

Hun var alene om oppvartningen; for kromannens kone gikk nesten alltid

omkring og lette efter sine nøkler. Og der kom mange i Krarup Kro; – både folk fra

omegnen, som samledes, når det mørknet om høstaftenen og satt i krostuen og drakk

kaffepunsjer sådan i alminnelighet uten noen bestemt hensikt, men også reisende og

veifarende, som kom trampende inn blå og forblåste, for å få seg noe varmt, som kunne

holde livet oppe til neste kro.

Innledningen av Karen er veldig kjedelig. Det vil ikke si den er dårlig, men den skaper ikke noen interesse hos leseren. Og det er kanskje fordi den ikke starter rett på sak(in medias res). Den starter med mer informasjon enn rett i handlingen. Synsvinkelen er refererende synsvinkel.

Innledning av Oktober:

David vaknar. Regnet piskar på taket som ein jazztrommeslagar. Vinden grip tak i huset, pressar det mellom usynlige kjempevevar. Huset er ein fullriggar, knakar i samanføyingane. Davis spring bort for å lukke vindauget. Bøkene på skrivebordet er blaute. Regnet står som våte strengar inn i rommet. Mellom vindkastakan han høre mora og faren gjennom den tynne veggen. Trur han hører at dei elskar. Eller kranglar. Stønna og hyla.

I motsetning til “Karen” så starter denne rett på sak(in medias res). Her er det forfatteren som ser ned på David, han forteller ikke hva David føler, men hva som skjer rundt han. Synsvinkelen er en blanding av refererende og allvitende synsvinkel. 

"Oktober" av Frode Grytten

1. Novella handler om familieforhold.

2. Novella starter rett på fortellingen uten itroduksjon. Den starter med at David våkner og ror ut med båten.

3."David vaknar" og "Han fikk vite det i går kveld", dette er eksempler på at fortelleren er i 3.person.

4. Novella begynner i nåtid, og forteller om hva David gjør nå. Deretter ser David tilbake på dagen i går, så da er det fortid. Så avsluttes novella i nåtid igjen der David slutter å tenke på hva som skjedde, og vi får se hva som skjer nå igjen.

5. Jeg mener historien bygges opp på det øyeblikket når faren forteller om skilsmissen til han og moren, når faren forteller dette blir historien forandret, både for leseren og Davis. Jeg mener også det er vendepunktet.

6. Naturskildringene brukes til å beskrive følelsene til David. Dagen i forveien er det en mild sommerkveld, og David er på den tiden uvitende og rolig, akkurat som været. Om natta har det vært en storm noe som forteller oss hvordan David har hatt det, sint, forvirret og lei seg.

7. Det er veldig mye som skjer rundt David og som påvirker han, og som forandrer ham. Man kan si at han blir mer voksen og på slutten så føler han seg kanskje litt fri. Jeg mener fisken blir brukt som et bilde av David, han er en gutt som vikler seg inn, men med litt hjelp kan han komme seg fri og begynne på nytt.

Hva er episk diktning?

Episk diktning er fortellende tekster som er oppdiktet. Eksempler på episk diktning er eventyr, novelle, roman og saga. Ordet epsik kommer fra det greske ordet epos og betyr "fortellende". Det er alltid en forteller eller en fortellerstemme i en episk tekst. I epsike tekster innrholder det en eller flere hendelser som til sammen skaper handligsgang. Episk diktning har opphav i muntlige fortellinger. Eventyr og fortellinger er opprinnelig muntlige sjangere.

• Roman: en roman er en lengre, fortellende tekst, som gjerne er delt i kapittler og har ofte med flere personer og en handling som strekker seg over tid.
• Novelle: en novelle er da en kort, sammenhengene, fortellende tekst, med oftest få personer og er konsentrert om en hendelse eller tilspisset situasjon.